Tunsberg
Glemt passord?

Treningsveileder
Med fokus på hvordan ernæring påvirker trening og prestasjon

Oppstart: Start når du vil
Varighet: 11-15 måneder
Sted: Nettstudium
Lærebøker: Litteraturliste
Studieavgift: Kr 12800 
Vilkår for oppstart og avmelding



100 % fornøyd-garanti. Dersom du innen 14 dager etter at du har fått tilgang, finner ut at du ikke er fornøyd, vil du få pengene tilbake. Les vilkår for oppstart og avmelding
 

Ønsker du å optimalisere treningen og kostholdet til andre slik at de får bedre treningsresultater, kroppssammensetning og viktigst av alt, god helse og en funksjonell kropp?

Da er dette studiet for deg!

Målgruppen er deg som ønsker å veilede andre i trening og kosthold.

Studiet passer også godt for deg som allerede kan mye om trening og kosthold, men som ønsker en faglig oppdatering. Dette kan være:

  • Personlig trenere (PT)
  • Kostholdsveiledere
  • Ernæringsterapeuter
  • Trenere i masseidrett og toppidrett
  • Fysioterapeuter, naprapater, osteopater

I løpet av studiet vil du lære om hvordan ernæring og trening henger sammen og forsterker effekten av hverandre. Du vil også lære mye om viktigheten av god søvn, i tillegg til aktiv restitusjon, prestasjonsfremmende kosttilskudd og hvordan bruke ulike apparater for å måle kroppssammensetning og treningsresultater.

For optimale treningsresultater handler det om å trene og spise etter hva vi evolusjonært er tilpasset. Dette gjelder også søvn. God søvn er nemlig så mye mer enn bare selve søvnen. 

Gjennom Treningsveileder har du en unik mulighet til å hjelpe og motivere dine klienter med spesialtilpassede opplegg på et høyt faglig dokumentert nivå. Motivasjon og trygghet er viktig for dem som skal legge om livsstilen på alle plan. Studiet gir deg inngående kunnskap om de ulike temaene, som vil hjelpe deg å skape trygghet, motivasjon og gjennomføringskraft.

Det er et økende fokus på trening og fysisk aktivitet både fra myndighetene og folk flest. Vi ønsker å utdanne studenter som kan dekke et økende behov for vitenskapelig basert kompetanse rundt de fleste aspekter av trening og fysisk aktivitet.

Etter ferdig og bestått studium får du vitnemål med tittelen "Treningsveileder TMS". 




tunmed.no
Treningsveileder
Rated 5/5 based on 9 customer reviews

Noen anbefalinger

«Lærerikt og en topp lærer som er rask med å svare om man lurer på noe. Tilbakemeldingene på oppgavene er veldig bra og oversiktlige. Så kan anbefale dette studie på det sterkeste. Ser frem til og starte på optimal trening og ernæring 2. »

Michael Ravneng
«Ett lærerikt studie og ser frem til og starte på Optimal trening og ernæring del 2. »

michael ravneng
«Oversiktig og oppdatert studiemateriell. Gode tilbakemeldinger og rettledninger på innleveringer. Studiet er delt inn i bolker, og det oppleves motiverende. Anbefaler dette studiet på det varmeste! »

Sissel Nevervei
Optimal trening og ernæring del 1
«Denne skolen er utrolig innholdsrik og lærerik. Er utrolig fornøyd! Har fått ett mye bedre perspektiv på treningen og kostholdet. Anbefales på det sterkeste. Kjempefornøyd med læreren jeg har. »

Renate Pettersen
Student
...
«Fra tidligere har jeg høyskoleutdanning i ernæring og idrettsernæring, men ønsket meg en bredere tilnærming til faget, og ble anbefalt dette studiet. Jeg kan på alle måter anbefale Optimal trening og ernæring del 1 og del 2 til alle som ønsker en grundig innføring i smart trening og idrettsernæring. Dette studiet har blitt et nyttig verktøy i mitt arbeide som kostholds og treningsveileder. Det har også inspirert meg til å bli mer allsidig i egentrening, teste nye treningsmetoder og har lært meg å sette sammen treningsprogram som har gitt meg resultater jeg ikke har oppnådd tidligere. At lærer Kenn Hallstensen er en av de fremste på sitt fagfelt kan jeg absolutt forstå. »

Sissel Kjørren
Kostholdsveileder
«Jeg valgte dette studiet fordi jeg ønsker å ha en professjonell fremtreden som veileder og distributør av keto støttende helsekost. Jeg har en facebookside/blog, hvor jeg inspirerer andre til trening og et ketogent kosthold. Jeg oppdaget lavkarbo for ca 10 år siden, men den gang hadde jeg ikke nok kunnskap om det og sluttet etter kort tid. Har prøvd mye siden dengang og har nå med hjelp fra dette studiet kunnet hjelpe både meg selv og andfre. »

Hege Wangen
Selvstendig distributør av helsekost
«Etter å ha gjennomgått studiet Forkurs anatomi og fysiologi var det naturlig for meg å ta studiet Optimal trening og ernæring del 1. Studiet har vært meget interessant og har gitt meg mye ny kunnskap vedrørende sammenhengen mellom trening og kosthold. Spesielt har det vært av stor interese å studere hvordan karbohydratenes positive og negative virkninger har for helsa. Og i neste fase gjennomføre noe av teorien på seg selv, for eksempel trene før første måltid, redusere karbohydratinntak til fordel for sunt fett, redusere antall daglige måltider og studere/praktisere noe av Mark Sissons forslag til et variert ukentlig treningsprogram. Det viktigste for meg har vært å konstatere lavere blodtrykk, lavere kolestrol og vektnedgang; med andre ord en sunnere kropp. Mye mer kunne vært nevnt, men dette studiet har vært så interessant at jeg har allerede meldt meg på Optimal trening og ernæring del 2 for å tilegne meg mer kunnskap, spesielt innenfor ernæring. Jeg ser frem til å gjennomføre kurset og praktisere noe av teorien på min egen helse. Kurset anbefales på det sterkeste. »

Jarle M. Elvegård
«Jeg tar studiet Optimal trening og ernæring del 1, og er meget fornøyd med opplegget til kurset og Tunsberg Medisinske Skole. Da dette er et nettstudium ligger mye av ansvaret hos oss studentene, men selve kurset er så bra lagt opp med pensum, quizer og innleveringer og kontakt med lærere at det er som å gå på høyskole/universitet. Jeg vil også trekke frem kvaliteten i det pensum som er lagt ut i de forskjellige delemnene, som meget bra og aktuelt i tiden. Kan på det aller varmeste anbefale dette studiet til alle som er interessert i trening og ernæring. For meg som treningsinstruktør gir dette en dybde i ernæringskunnskapen, slik at jeg kan forstå og gi råd til kundene mine på ett høyere nivå.»
Ingvill Kalvik
Lektor med tilleggsutdanning og pilatesinstruktør
«Dette studiet anbefales virkelig. For min del så hadde jeg sporadiske bruddstykker av kompetanse innen dette faget fra før, og dette studiet har fått satt alt på plass i rett hylle. Og samtidig fyllet skikkelig på med ekstra kompetanse. Veldig bra! Herlig stigningskurve iløpet av de 4 temaene.»
Silje E Vassøy
Coach
 Skriv en ny anbefaling!

Utdanning består av 12 temaer. Se innhold i hvert tema litt lenger ned. 

Innhold

Tema 1: Evolusjon 1

Dette temaet går i dybden på hvilke matvarer og kosthold vi genetisk er tilpasset gjennom lang tids evolusjon. Her vil du lære om det evolusjonære perspektivet på mat.

Tema 2: Evolusjon 2

Det evolusjonære perspektivet på fysisk aktivitet. Her vil du lære om at menneskekroppen er spesialtilpasset til flere typer fysisk aktivitet, og at vår art er overlegne andre pattedyr på flere avgjørende områder.

Tema 3: Makronæringsstoffene og energiomsetning

Dette temaet gir studenten kunnskap om de fire energigivende næringsstoffene; fett, protein, karbohydrater og alkohol. Her går vi også gjennom kroppens energiomsetning og sukkeralkoholene, som er forholdsvis mye brukt i dagens matproduksjon. Vi går også i dybden på et spesielt molekyl som kan hjelpe oss med å regulere blodsukkeret og er til hjelp under fysisk aktivitet. 

Tema 4: Optimalt kosthold 1

Dette temaet går grundig gjennom hvordan og hvorfor et animalskdominert steinalderkosthold virker. Blodsukkerkontroll og hormonregulering er hovedtemaer. Rett valg av matvarer og matkombinasjoner er helt avgjørende for optimale resultater.

Tema 5: Optimalt kosthold 2

Her gjennomgår vi de store problemene knyttet til fruktose, og de tre mytene om nytten av plantefiber, farligheten av kolesterol og naturlig mettet fett. Studenten lærer om hvilke feil som er vanlige å gjøre ved omleggingen til et animalskdominert steinalderkosthold, hvordan fysisk aktivitet påvirker vekta og nytten av faste.

Tema 6: Optimalt kosthold i praksis

Tema seks er del i to. Først lærer studenten grundig hvordan man i praksis legger om kostholdet, og hvilke momenter som gir best sjanse til å lykkes med det. Del to er læren om de «fire store» idrettshormonene; insulin, veksthormon, testosteron og kortisol.

Tema 7: Optimal trening 1

I tema sju lærer studenten om trening og treningsprinsipper. Dette gjelder både innen utholdenhets- og styrketrening, kraft- og sprintidretter, lagidretter med mer. Vi går blant annet i dybden på en del treningsøvelser og –program, men vi går også igjennom når og hvor mye en bør trene. Videre  viser vi hvordan ulike typer trening påvirker noen av kroppens  dominerende hormoner og signalstoffer.

Tema 8: Optimal trening 2

Dette temaet gir studenten inngående kunnskap om hvordan man bør spise i måltidet før trening og konkurranse, hva og hvordan å drikke før og underveis i den fysiske aktiviteten og når og hva å drikke og spise etter økten er slutt. Vi går også i dybden på en del myter rundt væskeinntak og karbohydratdrikker.

Tema 9: Før, under og etter trening

I dette temaet har vi hovedfokus på inntak av energiholdige næringsstoffer i forbindelse med fysisk aktivitet. Det betyr rett før, under og rett etter trening og konkurranse. 

Tema 10: Søvn og restitusjon

I dette temaet lærer studenten det meste om søvnens betydning for idrett og trening. Kvalitetssøvn er helt avgjørende for optimale treningsresultater og kroppssammensetning. Vi ser på hva vi evolusjonært er tilpasset både med hensyn til lengde på søvnen og tidspunkt å sove. Vi viser hva som skjer i kroppen gjennom søvnen, og hvilken typer søvn vi har. Studenten får også lære hvordan å forberede dagen og kvelden til best mulig søvn, og hvilke forstyrrelsesmomenter som finnes. Flere av de viktigste forstyrrelsene tenker man gjerne ikke over en gang. Dette temaet lærer også studentene hvordan å påskunde restitusjonen gjennom aktiv restitusjon..

Tema 11: Ergogene kosttilskudd

Dette temaet tar for seg bruk av kosttilskudd innen idretten og trening generelt. Hvordan kan idrettsutøvere og andre gardere seg mot urene og dårlige produkter? Studentene lærer om de kosttilskuddene framtredende forskningsmiljøer mener har prestasjonsfremmende effekt. Dette gjelder for eksempel koffein, kreatin, bikarbonat, alanin og proteindrikker. Andre kosttilskudd det knyttes usikkerhet rundt effekten av, men som sannsynligvis har en gunstig virkning, blir også gjennomgått. Temaet avsluttes med en innføring i hvordan å bruke en coachende teknikk innen kosthold og trening

Tema 12: Nyttig verktøy og  tradisjonsmat

Dette temaet er todelt. Studenten lærer hvordan og hvorfor å bruke ulike verktøy innen måling av kroppssammensetning, hjerteaktivitet, hurtighet, spenst, styrke, utholdenhet og væskebalanse.

Vi gjennomgår grundig hvordan å lage og hvorfor det kan være lurt å spise tradisjonsmat laget på gamle konserveringsteknikker. Det gjelder blant annet saltet, røkt, tørket, fermentert og spiret mat. Studenten lærer videre om den store nytten kjøtt- og margkraft har, og hvordan å lage sine egne kjøttprodukter uten ugunstige tilsetningsstoffer.

Læringsutbytte

Etter endt utdanning vil du ha:

  • kunnskap om hvordan kosthold og trening virker inn på kroppens hormoner
  • kunnskap om hvordan man optimaliserer treningsutbyttet og kroppssammensetningen
  • kunnskap om prestasjonsfremmende kosttilskudd
  • kunnskap om den særdeles viktige funksjonen til søvn for treningsutbyttet
  • kunnskap om hvordan å optimalisere 24 timers utøveren
  • kunnskap om hvordan å måle kroppssammensetning og treningsresultater
  • kunnskap om sunne og helsefremmende tradisjonelle matvarer
  • kunnskap om grunnleggende coachingteknikker innen sport og idrett

Etter endt utdanning vil du kunne:

  • vurdere ernæringsstatus basert på kostholdsundersøkelser og antropometriske målinger
  • bruke og innhente relevant fagkunnskap om trening, kosthold og søvn
  • vurdere og justere trenings- og kostholdsprogrammer ut fra kundens ønsker, resultater, treningsstatus og livssituasjon
  • gi råd til trenende om optimale sammensetninger av prestasjonsfremmende kosttilskudd på individnivå
  • bruke og forstå ulike apparater til å måle kroppssammensetning og treningsresulater
  • lage sunne og helsefremmende tradisjonelle matvarer
  • anvende coachingteknikker i sin omgang med kunder

Etter endt utdanning kan du:

  • lage individuelt tilpassede programmer innen kosthold og trening blant annet basert på idrett, treningsmengde og –intensitet og kroppssammensetning
  • lage kostholdsplaner fra et evolusjonært ståsted med hensyn til matvarevalg, tilberedning og fordeling over dagen
  • gi faglig høyt kvalifiserte råd om søvn og lage skriftlige forslag til hvordan å optimalisere søvnen
  • hjelpe trenende med å optimalisere restitusjonen gjennom rett valg av teknikker
  • lage individuelt tilpasset oppsett for bruk av prestasjonsfremmende kosttilskudd
  • diskutere og rådgi idrettsutøvere om næringsinntak før og under konkurranse
  • kunne følge opp og eventuelt korrigere idrettsutøvere og andre trenende innen det å være en 24 timers utøver
  • videreutvikle seg selv innen de respektive områdene for å sikre livslang læring
  • bruke sunne og helsefremmende gamle mattradisjoner i kostholdet
  • kunne hjelpe trenende med mål og plan

 Studieplan 

Treningsveileder tar trening, kosthold og andre momenter knyttet til maksimal prestasjon og kroppssammensetning til et nytt nivå. Studiet passer for alle som veileder andre innen trening og kosthold, men også for de som ønsker bedre personlige resultater fra treningen. 

Trening og kosthold hører sammen – uten tvil, men det er også mange flere momenter som er avgjørende for best mulig treningsresultater, prestasjon og kroppssammensetning. Det inkluderer for eksempel søvn, restitusjon – både aktiv og passiv, regulering av treningsbelastningen og type trening, bruk av utvalgte kosttilskudd og oppvarming, men også næringsinntak under og rett etter trening og konkurranse kan være av stor betydning.

Det er dessuten viktig å trene og spise på de rette tidspunktene, og da tenker vi ikke bare på måltidet etter trening. Utenforliggende stressmomenter, som mange ikke tenker over, vil også virke inn på treningstoleransen og -utbyttet.

Coaching er blitt mer og mer vanlig, og dette gjelder også innen idrett. Coaching kan sies å være en veiledningsmetode der coachen ikke forteller eller lærer bort noe, men i stedet stimulerer til selvlæring. Coaching er særdeles nyttig også for deg som skal veilede andre innen trening, kosthold, prestasjon, kroppssammensetning og generelt forbedrede resultater.

Treningsveileder omtaler alt dette, men også mange andre aspekter som er viktige for å få optimale resultater av treningen.

Det evolusjonære perspektivet

Uten å tilpasse oss våre gener skapt gjennom lang tids evolusjon, vil vi aldri kunne oppnå vårt maksimale nivå og utnytte vårt talent fullt ut. Uansett om vi lever i en ny og moderne tid, kan vi ikke «løpe fra» våre gener.

Det tar enormt lang tid å forandre genene, og skal det i hele tatt være en grunn til det, må vi generelt utsettes for et sterkt seleksjonspress.

Vi er tilpasset det samme kostholdet i dag som vi var for mer enn 10 000 – 15 000 år siden. Selv om mange fint kan spise nye matvarer tilkommet etter den tid, er det grunn til å være oppmerksom på problemer og forstyrrelser disse kan føre med seg. Mange må gjøre tilpasninger på «nye» matvarer, og eventuelt passe på å velge de rette sortene. Dette gjelder for eksempel korn, men også belgfrukter, melkeprodukter med mer.

Ubearbeidete matvarer, uansett om det er animalske matvarer som kjøtt, fisk og fugl, eller grønnsaker, bær eller frukt, er det som er best.

Behandlingen og tilberedningen av maten vil også spille inn. Det er for eksempel stor forskjell på kald og varmebehandlet mat. Næringsopptaket fra kald mat kan generelt ikke måle seg med varm, men samtidig er det viktig å bruke rett varme og varmebehandling.

Sammensetningen av måltidene

Mange ser ikke ut til å tenke over sammensetningen av måltidene, men er mest opptatt av å bli mette. Dessuten har det tradisjonelt vært et stort fokus på karbohydrat innen store deler av idrettsverdenen. Dette kan føre galt av sted, og er et typisk eksempel på å hente ut bruddstykker av fakta.

Ensidig fokus på karbohydrat og glykogenlagre vil ikke bare kunne gi blodsukker- og hormonforstyrrelser, men vil også kunne redusere søvnkvaliteten, restitusjonen og treningsutbyttet. Videre vil det kunne føre til unødvendig lagring av fett og vann på kroppen, som begge deler vil kunne gi nedsatte idrettslige prestasjoner. Det handler igjen om å forstå det evolusjonære perspektivet, og hvordan karbohydrat, fett og protein påvirker kroppen på vidt forskjellige måter.

Treningsveileder gir deg en grundig gjennomgang av både det evolusjonære perspektivet og hvordan fett, protein og karbohydrat virker inn på kroppens mange systemer.

Fysisk aktivitet skapte mennesket

Viste du at det er stor sannsynlighet for at spesielle former for fysisk aktivitet var med på å skape det mennesket vi er blitt? Det gjelder blant annet utviklingen av vår store og innfløkte hjerne, men også vår unike evne til å kaste og løpe langt på to bein med høy hastighet. Vi har dessuten en overlegen evne til å kvitte oss med varme gjennom ekstrem stor svetterate.

Det går jo ikke an å trene slik urmenneskene drev naturlig fysisk aktivitet? Nei, innen spesifikke idretter kan man ikke det, men likevel bør også disse ta inn over seg hvilke fysiske aktiviteter som har vært vanlig gjennom evolusjonen. Dette kan hjelpe både mosjonister og idrettsutøvere til å unngå overtrening og uhelse, og i stedet få maksimalt ut av treningen.

Tidspunktet for måltidene

Det er stor forskjell når på dagen måltidene spises. Insulinfølsomheten vil variere forholdsvis mye gjennom døgnet, og følgelig vil mat på feil tidspunkt både øke sjansen for å legge på seg unødvendig fett og kunne gi unødvendig store blodsukker- og hormonsvingninger.

Dessuten vil søvnen og restitusjonen kunne bli påvirket av måltider på feil tidspunkt. Det er heller ikke sikkert at det er veldig lurt å fordele maten utover hele den tida vi er våkne – selv om dette er rådet mange gir. Noen tidspunkter er bedre enn andre, og såkalte «spisevinduer» kan være lurt å innføre.

Søtheten ligger i våre gener

Smaken for søtt henger fortsatt med oss. Urhistorisk har søte matvarer vært trygge og næringsrike, og følgelig er dette noe vi må lære å leve med. Det kan imidlertid være en utfordring med de store mengdene raffinerte ferdigprodukter, og ikke minst sukker og sukkerholdige matvarer. Sukker er i et evolusjonært perspektiv helt nytt for vår art.

For mange er det unødvendig å unngå det søte, men heller lære seg å finne bedre og sunnere søtningsalternativer.

I Treningsveileder tar vi deg gjennom bedre alternative og naturlige søtningsmidler, og forklarer hvorfor det er grunn til å være forsiktig med sukker.

Fett er viktig

Evolusjonært sett har fett vært foretrukket for å sikre nok energi, og på den måten kunne overleve og føre genene videre. Tilstrekkelig energiinntak har sannsynligvis vært det viktigste for våre urforfedre, og fett inneholder som kjent mer enn dobbelt så mye energi som protein og karbohydrat.

Fett vil ikke bare sikre nok energi, men vil også gi suveren blodsukker- og hormonkontroll. Dette er særdeles viktig for treningsutbyttet, men også for kroppssammensetningen og helsa. En kjent svensk lege sa en gang: Det er like dumt å tro at man blir grønn av å spise grønnsaker som å tro at man blir feit av å spise fett.

Hva da med kolesterol og hjerte- og karsjukdommer? For det første vil ikke animalsk fett gi dårligere kolesterolverdier, for det andre er det stor forskjell på ulike typer kolesterolmolekyler og for det tredje kan kolesterol beskytte kroppen din.

Kornfiber og fruktsukker

Til stadighet hører vi om viktigheten av plantefiber i kostholdet, men kornfiber bør ikke sammenliknes med fiber fra frukt, bær og grønnsaker. Der sistnevnte kan være gunstig for tarmen og helsa, er historien noe helt annet for kornfiber.

Fruktsukker og druesukker utgjør halvparten hver av vanlig hvitt sukker. Den ene av disse er sannsynligvis verre enn den andre, og kan vise seg å være noe vi bør være spesielt forsiktige med.

Vanlige feil ved lavkarbo

Dessverre er det en del som opplever uteblitte resultater ved omlegging til et kosthold med lite karbohydrater, og ofte skyldes dette enkle feil og lite tålmodighet.

Treningsveileder gir deg grundig faktabasert kunnskap om animalsk fett, kolesterol, fiber, fruktsukker, og hvordan praktisere et lavkarbohydratkosthold.

La treningen styre hormonene

Fysisk aktivitet er bra i de aller fleste variantene, og det handler blant annet om at fysisk aktivitet påvirker noen svært kraftfulle og viktige hormoner i kroppen. Dessuten vil fysisk aktivitet kunne bidra til en skarp, klar og fornøyd hjerne gjennom blant annet bedre reparasjon av hjernecellene, mer «positive» signalstoffer og tydeligere signaler til resten av kroppen. Det er ofte slik at er «sjefen» fornøyd, vil også «arbeiderne» fungere bedre.

Planlegging er nøkkelen

Struktur og god planlegging er viktig uansett hva man ønsker å bli god i. Dette gjelder også trening, kosthold og kroppssammensetning. Ad hoc løsninger kan fungere en stund i yngre år, men ønsker man optimale og varige resultater, er planlegging og målsetting helt essensielt.

Høres det slitsomt ut? Vi lover at så ikke er tilfelle. I likhet med alt annet handler det først om å lære det, og deretter er det enkelt. Det er uansett en liten pris «å betale» med tanke på den enorme forbedringen man kan oppnå.

Hvilken type trening?

Hver enkel idrett krever ulike egenskaper, og følgelig vil treningen kunne variere mye mellom de ulike sportene. Imidlertid er det viktig med styring av treningsbelastningen. Generelt er det slik at de som tåler mest trening, er de som blir best – selvsagt under forutsetning av at kvaliteten på treningen og genene er like.

Selve treningsmengden kan være lik over en periode, men likevel kan noen oppleve mindre toleranse og dårligere utbytte enn andre. Dette kan skyldes feil sammensetning, lengde og intensitet på treningen. Alt dette vil kunne spille inn på kroppens evne til å absorbere treningen og restituere seg til neste økt.

Rett treningstidspunkt

Er det likegyldig når på døgnet vi trener? Nei, det er stor forskjell. Dette gjelder ikke bare på prestasjonen den aktuelle dagen – vi er sterkere noen tider på døgnet, men også hvordan treningen påvirker kroppens hormoner. Dette inkluderer søvnhormonet. Trener vi på feil tidspunkt vil det gjøre at vi både tåler mindre trening og får nedsatt søvnkvalitet. Søvn er kanskje det aller viktigste med hensyn til prestasjon og helse.

Hvordan trene for maksimal styrke?

Innen mange idretter handler det om å være sterkest mulig per kilo kroppsvekt, og da handler det ofte ikke om å ha mest mulig muskler. Trener man rett, er vekttrening svært effektivt innen de fleste idrettsgrener. Dette gjelder ikke bare kraft- og intensive idretter, men også typisk utholdenhetsidretter.

Tema 6 og 7 i treningsveileder går grundig inn på hvilke treningstidspunkt som er best og hvorfor. De gir deg også metoder til å planlegge og periodisere treningen. Vi har dessuten fått Dietmar Wolf, landslagstrener for Norge og Tyskland innen styrkeløft, til å skrive en grundig artikkel om hvordan å trene for å bli maksimalt sterk. Han har mest fokus på styrkeløft og øvelsene knebøy, benkpress og markløft, men mye av prinsippene vil også gjelde andre øvelser og idretter. Wolf har laget et treningsprogram for å vise sine hemmeligheter i praksis.

Krampe under trening og konkurranse

Kramper under fysisk aktivitet kan være en utfordring for mange. Stopper man ikke raskt opp med bevegelsen, kan dette utvikle seg til en mer alvorlig strekk. Det vil i så fall kunne medføre at man må la være å trene i mange uker.

Oppvarming

Hvorfor varmer vi opp? De fleste vil svare at dette er for å få kroppen i gang, og for å unngå skader. Dette er for så vidt rett, men det er også flere andre grunner til at oppvarming er nyttig og særdeles lurt.

Men hvordan skal vi varme opp? Her vil nok svarene variere mye, men oftest har de fleste idretter «innebygde» oppvarmingsrutiner som «alltid» har vært brukt. Disse rutinene er imidlertid ikke nødvendigvis rette. Utfordringen er at det har vært lite forskning på oppvarming, og følgelig er det rom for en del feil innen dette emnet.

Barn og styrketrening

Mange har hørt at barn bør ikke drive styrketrening. Det hevdes blant annet at dette kan redusere veksten og skade skjelettet deres. Er dette virkelig rett, eller er det bygd på gamle myter?

Karboladding

Før 2. verdenskrig fant to danske forskere at sju dager med ekstra mye karbohydrater i kostholdet økte tida til utmattelse innen sykling. Dette ble fulgt opp av Jonas Bergström og hans forskerteam ut på 1960-tallet. Gjennom biopsimålinger fant de en direkte sammenheng mellom mengden glykogen og varigheten av musklenes prestasjon. Bergström og kollegaer brukte en studietid på 7-10 dager.

Det er tydelig at disse forskerne ikke var oppmerksomme på at tilpasningen til høyfettkosthold tar lenger tid enn 14 dager – av og til mye lenger. Likevel er det synd at dette var opptakten til «hysteriet» rundt karbohydrater og glykogen innen idretten.

Karbohydrat i forbindelse med konkurranse

En kropp tilpasset mer fett som energisubstrat har mange fordeler. Det vil blant annet bety mindre blodsukkersvingninger, mer stabilt hormonnivå i kroppen, bedre kroppssammensetning, bedre restitusjon med mer.

Det er likevel rom for å bruke litt ekstra karbohydrater i forbindelse med intensive og langvarige konkurranser. Det er imidlertid ikke sikkert at den gunstige effekten av disse karbohydratene skyldes mer glukose i blodbanen. Det kan være at det er andre mekanismer eller tilleggsmekanismer inne i bildet.

Treningsveileder tar deg igjennom forskningen rundt karbohydrater i forbindelse med fysisk aktivitet, og forklarer deg i detalj rundt nytten eller unytten av karbohydratladding. Vi gir deg også den nyeste forskningen rundt kramper knyttet til fysisk aktivitet, styrketrening for barn og oppvarming.

Søvn er ikke bare selve søvnen

De fleste som driver med trening og idrett vet at søvnen er viktig for maksimal effekt av treningen, men hva er optimal lengde på søvnen? Er det likegyldig når på kvelden/natta man går til sengs, så lenge man før nok søvn? Finnes det naturlige og effektive metoder til å forbedre søvnen? Hva kan forstyrre søvnen? Spørsmålene er mange.

Selv om trening og kosthold er viktig, er det ikke likegyldig når vi trener og spiser. Mat og trening på feil tidspunkt kan forstyrre søvnen, mens de på rett tidspunkt kan forbedre søvnen.

Optimal søvn, som er helt avgjørende for optimale resultater fra treningen og god helse, krever at vi forbereder søvnen mange timer før sengetid. Feil søvnmønster vil dessuten kunne øke risikoen for feil matvalg, men vil også kunne påvirke det mentale på andre negative måter.

Rett væskeinntak

Hvor mye skal vi drikke gjennom dagen? Hvor mye skal det drikkes under trening og konkurranse? Er det rett at tap av en prosent væske vil gi 10 prosent redusert fysisk kapasitet? Er det nødvendig med sportsdrikker under fysisk aktivitet og trening? Bør det blandes salt i drikken ved varme omgivelser?

Det finnes mange påstander «der ute», men hva er fakta og hva er «myter» og/eller skapt av kommersielle krefter?

Kosttilskudd

Bruk av kosttilskudd er stort blant idrettsutøvere, mosjonister og andre trenende. Hvor nyttig er dette, og hvilke tilskudd er i så fall effektive?

Treningsveileder har gått i dybden på temaet søvn. Vi presenterer en rekke inngående artikler som kan forbedre både treningsresultatene og helsa på en oppsiktsvekkende måte. Vi har også hatt en grundig gjennomgang av forskningen på hvordan optimalt væskeinntak bør være innen trening og konkurranse, og hvilke kosttilskudd som er dokumentert prestasjonsfremmende.

Fettprosent

De fleste forstår at en veltrent kropp uten store mengder fett generelt vil prestere bedre, men hvor mye er for mye? Har et par kilo ekstra noen betydning, og kan fettprosenten bli for lav?

Det som er helt sikkert, er at de som trener mye ikke bør spise for lite. Det handler mye mer om å forandre sammensetningen på måltidene, og litt om når på døgnet man spiser.

Vibrasjonstrening

For noen år siden ble vibrasjonstrening på vibrerende plattformer populært. I de senere år er det også blitt mer vanlig med lokal vibrasjon på utvalgte muskelgrupper/kroppsdeler med ulike apparater. Er dette nyttig for idrettsutøvere og andre trenende? Kan det eventuelt være en effektiv treningsmetode for andre grupper i samfunnet, og kan det enda til hjelpe personer som sliter med kroniske smerter og lidelser?

Tradisjonsmat

Mange som kjøper kjøtt og fisk i butikken, tilbereder og spiser den mer eller mindre slik den er – med litt krydder tilsatt. Dette gjelder både ferskt og ubehandlet kjøtt og fisk, men også saltet, røkt og tørkede varianter.

Gamle konserveringsmetoder som salting, røyking og tørking har de fleste et forhold til, men hvor bra og nyttig er dette? Hvorfor og hvordan skal man eventuelt lage dette selv? Det som er helt sikkert, er at det ikke er spesielt vanskelig – selv om det kan ta litt tid før produktene er ferdig til bruk.

Noen er opptatt av fermenterte matvarer – for eksempel surdeigsbrød, og noen liker å bruke kjøtt- eller fiskekraft i kostholdet. Er dette kun for smakens skyld, eller vil dette bedre det totale kostholdet?

Melkefett og melkeprodukter

Animalsk fett har gjerne fått et negativt fokus, og det inkluderer melkefett. Vi har derfor fått en mengde ulike melkeprodukter med redusert fettinnhold. Er disse nyttige eller burde vi heller gå for de «normale», fettholdige melkeproduktene?

Kalsiumrik melk og melkeprodukter blir ofte fremmet for å gi bedre og sterkere skjelett. Er dette utelukkende rett, eller finnes det noen nyanserte ankepunkter mot denne påstanden?

Beinskjørhet

Hva har beinskjørhet med trening og idrett å gjøre? Vil ikke fysisk aktivitet motvirke denne lidelsen? Jo, vanligvis vil det det, men samtidig kan for mye trening over lang tid bidra til økt risiko for beinskjørhet. Fakta er at over 25 prosent av kvinner over 50 år lider av beinskjørhet, men også blant menn er forekomsten stor. Er dette naturlig eller kan det forebygges og eventuelt helbredes? Ulike former for fysisk aktivitet, men også andre enkle handlinger kan motvirke beinskjørhet og gjøre det lettere/tryggere å leve med lidelsen.

Coaching virker

Å veilede gjennom kraftfulle spørsmål, og på den måten øke oppmerksomheten og ansvaret til den som blir veiledet er særdeles effektivt. Dette kan hjelpe deg til mer suksess hos dine kunder, men vil også kunne hjelpe deg selv til bedre treningsresultater.

Treningsveileder har sett på både gammel og ny forskning om hvilken fettprosent som kan sies å være normal og optimal. Vi gjennomgår også flere metoder for hvordan å måle fettprosenten.

Dr. philos'ene Anna Haug, Iver Mysterud og Dag Poleszynski forklarer rundt henholdsvis melkefett, beinskjørhet og «det glemte» mineralet magnesium.

I siste tema – tema 12 – har vi også gjennomgått den siste forskningen rundt vibrasjonstrening, og hvordan den kan brukes på ulike måter både for trenende og andre grupper. I dette temaet gjennomgår vi også den gunstige effekten av saltet, tørket, røkt, fermentert og spiret mat. Vi viser dessuten framgangsmåten på de respektive metodene, og vi presenterer oppskriftene på flere tradisjonsretter som fenalår, skinke, pinnekjøtt, surkål med mer.

Tema 12 avsluttes med tre fyldige artikler om coaching, og gir deg blant annet oppskriften på en metode utviklet av Sir John Whitmore.

Skrevet av lærer på Treningsveileder, Kenn Hallstensen.

Det er ingen opptakskrav.

Studiet er åpent for alle, men det er en fordel med grunnleggende kunnskaper i anatomi og fysiologi

Det er viktig med gode engelskkunnskaper da tre av fire pensumbøker er på engelsk. 

Studiet er et nettbasert deltidsstudium. Pensum består av artikler i nettskolen og 4 obligatoriske pensumbøker.

Studiet er delt inn i 12 temaer som tas over 12 måneder. Du har tilgang i ca. 15 måneder slik at det er mulig å legge inn noe ferie. Trenger du mer tid enn dette, koster det kun kr 800 per 6 måneder. Du kan forlenge studietilgangen så manger ganger du ønsker. 

For hvert tema skal du svare på en innleveringsoppgave. Innsendingsoppgavene blir rettet av lærer med godkjent/ikke godkjent og eventuelle kommentarer. I tillegg er det quizoppgaver som rettes automatisk.

Du får også tilgang til forum hvor du kan kommunisere med både medstudenter og lærer.

Vi anbefaler at du jobber regelmessig med stoffet og setter av 5-10 timer per uke til lesing og oppgaveløsning.

Eksamen 

Det er ingen eksamen i dette studiet.

Vitnemål

Du må ha besvart og fått godkjent på alle quiz og innleveringsoppgaver for å bestå og få vitnemål.

Studiet er helt nytt, og du vil derfor ikke ha mulighet til å jobbe raskere enn normal progresjon. Du vil få tilgang til et nytt tema hver 4 uke. 
Studieavgift: kr 12 800,- 
Delbetal fra kr 1 409 (10 avdrag)





© 2021 Tunsberg Medisinske Skole